Hvor lenge varer vannkopper?

Vannkopper er en vanlig barnesykdom som de fleste møter én gang i løpet av livet. Mange lurer på hvor lenge varer vannkopper, både fordi utslettet klør intenst og fordi sykdommen påvirker hverdagen til hele familien. Tidsforløpet er ganske forutsigbart, men kan variere noe fra person til person og mellom barn og voksne. Kunnskap om faser og varighet gjør det enklere å vite når barnet kan tilbake til barnehage eller skole, og når det kan være grunn til å kontakte lege.

Hvor lenge varer sykdommen fra smitte til frisk?

Når man ser på varigheten av vannkopper, kan forløpet deles i tre hovedfaser: inkubasjonstiden, selve sykdomsperioden og tiden til utslettet har grodd helt.

Inkubasjonstiden, altså tiden fra smitte til sykdomsstart, er vanligvis mellom 10 og 20 dager. I denne perioden har man ingen symptomer, men viruset formerer seg i kroppen.

Den akutte sykdomsperioden varer som oftest 510 dager:
– De første 12 dagene har mange lett feber, nedsatt matlyst, vondt i halsen og føler seg generelt uvel.
– Deretter kommer utslettet med små røde flekker som utvikler seg til blemmer med klart innhold. Utslettet sprer seg raskt til store deler av kroppen og kan også dukke opp i hodebunn, munn og under bleie.
– Etter 23 dager begynner blemmene å tørke inn og danne skorper. Nye blemmer kan dukke opp i flere omganger de første dagene, så mange har utslett i ulike stadier samtidig.

Hos ellers friske barn vil sykdommen ofte oppleves som verst de første 34 dagene etter at utslettet kommer. Mange er merkbart bedre innen dag 56. Ved et mer uttalt sykdomsforløp kan man være syk i 710 dager før formen virkelig tar seg opp.

Hudforandringene kan derimot vare lenger. Skorpene kan sitte i 12 uker etter at allmenntilstanden er god. De løsner gradvis og etterlater ofte små, lyse flekker som blekner med tiden. Hvis barnet har kloret mye og fått betennelse i blemmene, kan noen av merkene bli mer synlige og stå igjen som arr.

For å svare kort og presist på spørsmålet hvor lenge varer vannkopper hos et friskt barn:
Fra første symptomer til barnet er i vanlig form igjen går det som regel 510 dager, mens skorpene ofte bruker opptil 2 uker på å falle helt av.

Når er vannkopper mest smittsomt, og når kan barn tilbake til barnehage og skole?

Vannkopper smitter både ved dråpesmitte (hoste og nysing) og ved direkte kontakt med utslettet. Man er smittsom før utslettet dukker opp, og det gjør sykdommen vanskelig å stoppe.

Smitteforløpet ser vanligvis slik ut:
– Smittsom fra 12 dager før utslettet bryter ut
– Smitten er størst de første dagene med nye blemmer
– Smittefaren avtar når blemmene tørker inn og får skorper
– Når alle blemmene har fått tørr skorpe, regnes man som ikke-smittsom

Barn bør holdes hjemme fra barnehage og skole til det ikke dannes nye blemmer, og til utslettet har begynt å tørke inn. Mange praktiserer at barnet kan gå tilbake når:
– barnet er feberfritt
– allmenntilstanden er god nok til å delta i vanlig lek
– de fleste blemmene er tørre og skorpebelagte

Ofte skjer dette etter 57 dager fra utslettet startet, men noen trenger et par dager ekstra. For voksne, og særlig for gravide og personer med nedsatt immunforsvar, må vurderingen være strengere. De bør ofte unngå all nærkontakt med smittede i hele den smittsomme perioden og ta tidlig kontakt med lege ved mistanke om smitte.

Hva påvirker varigheten og når bør lege kontaktes?

Varigheten av vannkopper avhenger blant annet av alder, immunforsvar og hvor kraftig utslettet er. Barn har som regel et mildere og kortere forløp enn voksne. Jo flere blemmer, desto større er risikoen for feber, ubehag og lengre sykdomsperiode.

Hos de fleste friske barn kan man håndtere sykdommen hjemme:
– Kløe kan lindres med kjølige bad, kalde omslag og klødempende kremer eller geler.
– Feber og smerter kan dempes med paracetamol.
– Ibuprofen (Ibux) skal ikke brukes ved vannkopper, fordi det kan øke risikoen for alvorlige hudinfeksjoner.
– Negler bør klippes korte, og barnet bør vaske hendene ofte for å redusere faren for oppkloring, infeksjon og arrdannelse.

For noen grupper kan vannkopper bli mer alvorlig og vare lenger:
– personer med nedsatt immunforsvar (for eksempel ved bruk av immundempende medisiner eller ved kronisk sykdom)
– kreftpasienter som får cellegift
– gravide, særlig i starten og slutten av svangerskapet
– nyfødte der mor ikke har hatt vannkopper eller ikke er vaksinert

De kan ha behov for antiviral behandling, som kan forkorte sykdomsforløpet og hindre komplikasjoner, men denne behandlingen virker best hvis den startes tidlig.

Lege bør kontaktes raskt hvis:
– barnet har pustevansker eller virker tungpustet
– feberen er høy og varer mer enn 34 dager
– barnet er svært slapt, vanskelig å vekke eller virker forvirret
– utslettet blir rødt, varmt, smertefullt eller væskende på en ny måte (tegn til bakteriell infeksjon)
– vannkopper oppstår hos gravide, nyfødte eller personer med kjent nedsatt immunforsvar

Selv om vannkopper som oftest er en mild og selvbegrensende sykdom, er det altså viktig å være oppmerksom på varighet og symptomer underveis. Når man vet hvordan typisk forløp ser ut, er det lettere å skille mellom normalt sykdomsbilde og tegn på at noe mer alvorlig er på gang.

For mer veiledning om vannkopper og andre helseplager kan leseren få råd fra sykepleiere gjennom Spor-sykepleieren.