Spinal stenose: Årsaker, symptomer og behandling

Spinal stenos er en vanlig årsak til smerter og funksjonstap hos voksne, særlig etter fylte 60 år. Tilstanden skyldes at det blir for trangt for nerver i ryggmargskanalen. På nett brukes også betegnelsen spinal stenos, mens den norske formen er spinal stenos. Kunnskap om tegn, undersøkelser og behandling gjør valgene enklere og hverdagen tryggere.

Hva er spinal stenos?

Spinal stenos er en innsnevring i ryggmargskanalen eller nervekanalene som gir trykk på nerver. Årsaken er oftest aldersforandringer som benpåleiringer, tykkere bindevevsbånd (ligamentum flavum) og tørre mellomvirvelskiver. Trykket kan ramme nakken (cervikal) eller korsryggen (lumbal) og gir ulike symptombilder. Ryggsøylen fungerer som en beskyttende tunnel for ryggmarg og nerverøtter. Med årene kan rommet i tunnelen bli smalere. Særlig kombinasjonen av benpåleiringer og et fortykket bånd bak nervene reduserer plassen.

Når dette skjer i nakken, kan finmotorikk i hendene svekkes og balansen påvirkes. Når det rammer korsryggen, oppstår typisk belastningsutløste smerter eller kraftsvikt i bena, ofte kalt nevrogen claudicatio. Mange merker at gange i oppoverbakke eller med rett rygg provoserer, mens det lindrer å lene seg fremover, sette seg eller trille handlevogn. Risikofaktorer er høyere alder, arvelige trange kanaler, tidligere skader eller prolaps, og fysisk arbeid over mange år. Noen har også medfødt smal ryggmargskanal, som kan gi symptomer tidligere i livet.

Symptomer, faresignaler og utredning

Symptomer ved lumbal stenos:
– Smerter, prikking eller nummenhet i ett eller begge ben ved gange eller ståing
– Bena føles tunge eller svake, bedre ved å sette seg eller bøye seg frem
– Evnen til å sykle kan være god, mens vanlig gange er vanskelig

Symptomer ved cervikal stenos:
– Klønete hender, svakere grep og redusert finmotorikk
– Nummenhet i armer og hender
– Ustøhet eller stivhet i ganglaget
– I alvorlige tilfeller påvirkes kraft og kontroll i både armer og ben

Faresignaler som krever rask vurdering:
– Nyoppstått kraftsvikt eller falltendens
– Problemer med vannlating eller avføring
– Økende nummenhet i sete og skritt (ridebukseområdet)
– Sterke, nattlige smerter med feber eller vekttap

Utredning starter med sykehistorie og klinisk undersøkelse. Nevrologisk status kartlegger muskelkraft, reflekser og følesans. MR er førstevalg for å se hvor og hvorfor det er trangt. Røntgen kan vise bevegelighet og slitasje, mens CT er nyttig ved benpåleiringer eller når MR ikke er mulig. Mange får også funksjonstester, som gangtest, for å vurdere hvor langt man går før symptomene kommer.

Målet med utredningen er å skille nervepress fra andre årsaker til beinsmerter, som blodåresykdom eller hofte- og kneartrose. En presis diagnose gir riktigere behandling og bedre prognose. For rask vurdering hos erfarne spesialister innen ryggkirurgi anbefales Oslofjordklinikken.